Borgerkrig splitter nasjonen.

Kongen er under angrep
fra huset York.

York vil ha ættens eldste sønn,
Edward, på tronen.

Edwards hær rykker frem,
anført av hans yngste bror, -

- Richard av Gloucester.

Richard av Gloucester er nær

Han stevner rett imot Tewkesbury

Kongshærens hovedkvarter
Tewkesbury

Deres Høyhet.

- God natt, Deres Høyhet.
- God natt, min sønn.

Far.

Deres Høyhet.

Mor.

Edward er konge.
Huset York feirer seieren.

Nå, håper de,
begynner deres evige lykke.

Nå har vår misnøyes vinter
slått om til strålende sommer -

- under denne vår stjerne fra York.

Og hver uværssky
som knuget vårt hus -

- er begravet dypt i havets favn.

Våre panner er prydet
med seierskranser.

Stridsmerket stål
henger i hallen til heder.

Våre kvasse anskrik
er avløst av varm velkomst.

Vår grimme marsj
av muntre trinn.

Krigen, den bistre,
har glattet sin rynkede panne.

Nå bestiger han ei mer
en pansret stridshingst -

- for å sette skrekk
i forsagte fienders sjel.

Lett på foten gjør han
spretne hopp i jomfrubur -

- til vellystfulle toner
av en lutt.

Men jeg som ikke er i form
til elskovs idrett, -

- ei heller til å gjøre kur
for kjælent speil ...

Jeg som er av grovere tilsnitt.

Vanskapt, ufullbåren.

Satt til denne verden forhastet,
knapt halv ferdig.

Så lam og så uformelig
at hunder gjør -

- bare jeg halter forbi dem.

I denne fredstids spake spill
har jeg knapt annen glede -

- enn den skyggen av meg
solen kaster, og å gjøre narr -

- av min egen lyte.

Jeg kan smile, -

- og myrde mens jeg smiler.

Væte kinnene med kunstig gråt,
og velge oppsyn etter omgang.

Og siden jeg ikke duger
til beiler, -

- skal det å være skurk
bli all min heder, -

- og det å hate
tidens ørkesløse gleder.

Nå har jeg smidd renker -

- som får hatet mellom kongen
og min bror Clarence til å blusse.

Clarence! Min bror!
Hvorfor står du under vakt?

Av omhu for min sikkerhet befalte
Hans Majestet å føre meg til Tower.

Av hvilken grunn?
Får jeg vite det?

Ja, når jeg vet det selv. For jeg
forsikrer at jeg ennå ikke vet noe.

Slikt skjer når kvinner styrer menn.

Det er ikke kongen
som sender deg til Tower.

Elisabeth, hans dronning, gjør.
Vi er i fare, min bror.

Vi er i fare.

Tilgi meg, høye prinser.
Hans Majestet ga ordre om -

- at ingen mann, av noen rang,
får snakke med din bror.

Vi fører ingen opprørsk tale.
Vi sier vår konge er vis og dydig.

Og hans dronning er ...
moden av alder og år.

- Jeg ber dere tilgi meg.
- Vi kjenner ordren, og vi lyder.

Vi er dronningens undersåtter,
så vi må lystre.

Bror, farvel da.
Jeg går til kongen.

Men hans hardhet mot sin bror
har rørt meg mer enn du kan ane.

- Den behager ingen av oss.
- Ditt fangenskap varer ikke lenge.

Jeg vil befri deg,
eller stå som løgner.

- Vær tålmodig så lenge.
- Jeg kan ikke annet.

Farvel.

Enfoldige Clarence.

Jeg holder sånn av deg at jeg
vil sende din sjel til himmels.

Om da himmelen
vil motta gaver av min hånd.

Og nå vil jeg ta henne til ekte.

Enskjønt jeg drepte hennes mann.
Og hans far.

Fordømt den hånden
som slo disse sår.

Fordømt det hjertet
som var så hjerteløst.

Fordømt det blod
som utgjøt dette blodet.

Får han et barn,
så la det være vanskapt.

Får han et viv, så la henne
bli mer usalig ved hans liv -

- enn jeg er ved
min unge husbonds død.

Hvilken trollmann manet djevelen
til å hindre vår fromme gjerning?

Du søte helgen,
ikke vær så forbannet.

Din fule djevel, bort!

Ikke bry meg mer. Du har gjort
gledens verden til ditt helvete.

Fryder det deg å se ditt onde verk,
så se en prøve på din slakterferd.

Høytærede frue,
du kjenner ikke kjærlighetens lov.

Du kjenner hverken Guds lov,
eller verdens.

Tillat, guddomsmønster
av en kvinne, -

- at jeg for disse foregitte synder
utførlig får rettferdiggjøre meg.

Myrdet du ikke min husbond?

- Det tilstår jeg.
- Tilstår du, krumrygg?

Gud tilstå meg da
at du blir fordømt for denne udåd.

- Edle Lady Anne ...
- Han var edel, mild og from.

Da passer han best hos
Himmelens Konge, som har ham.

Du passer ikke annet sted
enn Helvete.

- Et sted til.
- Et fangehull.

Ditt sovekammer.
La oss avstå fra ordstrid.

For din skjønnhet,
som forfulgte meg i søvne, -

- kunne jeg drept hele verden.

Bare for å hvile en time
ved din barm.

Om jeg trodde det, du morder,
rev jeg skjønnheten av mitt kinn.

Disse øyne holdt ikke ut
å se den skjemmet.

Solen gleder ikke verden mer enn
den gleder meg. Den er min dag.

Mitt liv.

Han som tok fra deg din husbond
ville bare gi deg en bedre.

Det lever ingen bedre mann
på jorden.

- Det lever en som elsker deg mer.
- Hvor er han?

Her.

Hvorfor spytte på meg?

Gid det var gift
som kunne drepe deg.

Aldri kom gift
fra et så vakkert sted.

Aldri hang gift på verre padde.
Jeg vil ikke se deg mer!

Du smitter mine øyne!

Dine øyne
har presset salte tårer frem av mine.

Jeg hørte dem si
min far var død.

Alle lyttet med kinn
våte som trær i en regnskur.

Men mitt mandige, faste blikk
ble ikke tårevått.

Hva sorgen aldri kunne presse ut,
det har din skjønnhet gjort.

Den har blindet dem med gråt.

Ikke lær leppen hån. Den ble jo
skapt til kyss og ikke forakt.

Men hvis ditt hevntørste hjerte
forbyr å skåne meg, -

- tigger jeg ydmykt om døden -

- på mitt kne.

Nøl ikke. Jeg drepte din husbond.
Men din skjønnhet lokket meg.

Nei, ta klingen.

Eller ta meg.

Jeg vil ikke være din bøddel.

Befal at jeg skal drepe meg selv,
og jeg gjør det.

- Det har jeg gjort.
- Men det var i vrede. Si det igjen.

Å, kjente jeg ditt hjerte.
Jeg frykter at det lyver.

Da er ingen mann ærlig.

Senk klingen ...

Tør jeg leve i håpet?

Det gjør vel alle, håper jeg.

Du skal bære denne ringen.

Å ta imot er ikke å gi.

Får jeg besøke deg
i ærbart ærende?

Det gleder meg å se
at du er blitt så botferdig.

- Ønsk meg farvel.
- Det er mer enn du fortjener.

Men du lærer meg jo
å smigre deg, -

- så tenk deg at jeg sa farvel.

Hvem beilet sånn
til en kvinne før?

Og hvem erobret noen kvinne sånn?
Jeg skal eie henne. Men bare kort.

Jeg drepte hennes mann
og hans far.

Og midt i hennes hjertes bitre hat,
forbannelse på leppen, gråt i øyet, -

- så vant jeg henne likevel.

Alt, for intet!

Hun ser jo hva jeg ikke selv kan se,
at jeg er riktig mandig.

Nå må jeg holde snes på snes
med skreddere, -

- som pynter kroppen
etter siste mote, -

- og så med gråt
gå til min hjertenskjær.

Skinn, skjønne sol,
til et speil jeg får, -

- så jeg kan se min skygge
hvor jeg går.

BENÅDNING

Catesby!

Clarence er i live, -

- og Edward konge, det er sant.

Når de er borte ...

... skal jeg telle alt jeg vant.

Kongen er syk og svak
og tungsindig.

Vær tålmodig, søster. Kongen
vil utvilsomt snart bli frisk igjen.

Hans leger frykter for hans liv.
Hva skjer med meg hvis han dør?

Himmelen ga deg to prektige sønner
som nok kan trøste deg.

Men de er så unge, og har
Richard av Gloucester til verge.

En mann som aldri var min venn,
og ikke din.

Blir han virkelig riksforstander?

Hvis kongen dør.

Kjære, ikke noe kan skje deg
så lenge Edward er din tro venn.

Og kongen,
som Richard må adlyde.

Skal adlyde.
Og også elske deg.

Ratcliffe.

- Hva heter han?
- Han heter Tyrell, min herre.

Ham kjenner jeg litt til.

- Heter du Tyrell?
- James Tyrell.

Din tro, hengivne tjener.

Jaså, er du det?

Prøv meg, ærverdige herre.

Jeg har hatt
en fryktelig natt.

Jeg drømte
at jeg hadde rømt fra Tower -

- og var ombord på et skip
til Burgund.

Richard, min bror, fulgte meg.

Han lokket meg ut fra kahytten
og opp på tilje.

Som vi ruslet der
snublet han liksom, -

- og falt, så han slo meg overbord -

- ut i havets høye sjøgang.

Gud så vondt det var
å drukne.

Så voldsomt vannet bruste
i mitt øre.

Så heslig døden sto
for mine øyne.

Jeg så vel tusen
redselsfulle vrak.

Og tusen menn
som fisken gnaget på.

Gullbarrer, veldige ankere,
dynger av perler.

Kostbar edelsten,
og uvurderlige juveler.

Alt strødd på havets bunn.

Noen lå i dødningehoder.
I hullene som rommet øyne før, -

- gjemte det seg, som til spott
for øyne, funklende edelsten, -

- som glitret mot
havbunnens grumsete dynn -

- og hånte de dødes
spredte skjeletter.

Og drømmen fortsatte etter døden.

Men da begynte stormen for min sjel.

Det var som om en legion av djevler
omringet meg -

- og hylte meg i øret
så skrekkelige skrik -

- at lyden fikk meg
til å våkne, skjelvende.

Og lenge
kunne jeg ikke annet enn å tro -

- at jeg var i Helvete.

Så voldsomt inntrykk
gjorde denne drømmen.

Vekk.

Nå, mine kjekke,
djerve, raske karer.

Er dere på vei
til deres gjerning?

Ja. Vi må få en fullmakt
som gir adgang.

Jeg har den her.

Gå rett på sak,
for Clarence snakker godt for seg -

- og kunne røre deres sinn
til medynk.

Vi bruker vår hender, ikke munnen.

Jeg liker dere.

La deres øyne dryppe møllestein,
der dårers øyne drypper tårer.

Clarence
har ikke en dag igjen å leve.

Vårherre må gjerne ta kong Edward
og la meg tumle i denne verden.

Gud gjøre Deres Høyhet
glad som før.

- Jeg ønsker deg Guds fred.
- Lord Stanley.

Var du hos kongen i dag?

Ja, hertugen av Buckingham og jeg
har nettopp besøkt Hans Majestet.

- Snakket dere med ham?
- Ja, frue.

Han ønsker at Richard av Gloucester
og din bror skal bli forsont.

Gid alt var vel, men det er det ikke.
Vår medgang snur vel snart.

Hvem er det
som beklager seg til kongen -

- og sier jeg er morsk
og uvennlig mot dem?

Fordi jeg ikke smigrer
og tar meg godt ut, -

- smiler søtt, smisker
og hykler og logrer, -

- blir jeg kalt en bitter fiende.
Skal en ærlig mann trås under fot?

Til hvem snakker Deres Nåde?

Til deg som ikke kjenner tro og nåde.
Når har jeg fornærmet deg?

Det holder.
Vi vet hva du mener.

Så ille står det til med verden -

- at gjerdesmutt tør jage
hvor ørn knapt våger sitte.

Du ser skjevt til ættens lykke.
Gud gi vi aldri måtte trenge deg.

Men Gud gir
at jeg trenger deg.

Min bror er satt i fengsel
takket vært deg.

Richard!
Du gjør meg skjendig urett!

Herre, velsign dette måltid.
Ved Jesus Kristus, Vårherre. Amen.

Hva vil du?
Hvordan kom du inn?

Jeg skal snakke med Clarence,
og jeg kom på mine bein.

Jeg har aldri egget opp kongen
mot din bror Clarence.

Jeg har forsvart ham
av alle krefter.

- Kan du da nekte ...
- Det kan hun.

Det kan hun visst, lord Rivers.
Hvem tviler vel på det?

Hun kan mer enn bare nekte.
Hun kan hjelpe deg til forfremmelse.

For lenge har jeg tålt bebreidelser
og bitter hån av deg!

Heller være landsens tjenestepike
enn dronning på disse vilkår, -

- slik som jeg blir tirret,
hånt og angrepet.

- Jeg varsler Hans Majestet.
- Si alt. Ikke skån meg.

Det jeg har sagt, det står jeg for
i kongens påhør også.

Før du ble dronning
og din husbond konge -

- var jeg en pakkhest
ved hans store verk.

I all den tid var du og din bror
blant de som støttet fienden.

Hvis du har glemt det,
så la meg minne deg på -

- hva dere har vært før,
og hva du er, og hva jeg var før.

- Og hva jeg er.
- En gifthoven edderkopp.

Kjære svoger, i ufredstiden,
ditt bevis for at vi er fiender, -

- adlød vi vår rette konge, Edward.

Som hun ville adlydt deg,
om du var konge.

Om jeg var konge?
Nei, heller kramkar.

Jeg er for blåøyd for denne verden.

Din krokete giftpadde!

Det er nok nå, nok.

Så ringe glede
har jeg som dronning.

Buckingham, vokt deg for hunden.
Best som han logrer, biter han.

Deres Majestet,
Hans Majestet ber deg komme.

Hva sa hun, hertug av Buckingham?

Ingenting å akte på, min hertug.

Jeg dadler henne ikke.
Ved Guds mor.

Et kristelig og dydig punktum -

- å be for dem
som har gjort deg urett.

Hva? Er du redd?

Ikke for å drepe ham.
Vi har fullmakt.

Men vi kan bli fordømt for drapet.
Da hjelper ingen fullmakt.

- Jeg trodde ditt forsett var fast.
- Det er det.

Å la ham leve.

Vi får varsle
Richard av Gloucester.

Vent. Det sitter visst et par rusk
av samvittighet i meg ennå.

Husk på belønningen,
når det er gjort.

Han dør.
Jeg hadde helt glemt belønningen.

- Hvor er din samvittighet nå?
- I hertugen av Gloucesters pung.

- I Guds navn, hvem er du?
- En mann som deg.

- Men ikke av kongeblod som jeg.
- Men du er ikke kongetro som vi.

Hvem sendte dere?
Hvorfor kom dere hit?

For ... for ...

- For å drepe meg?
- Ja.

Hva urett har jeg gjort dere?

Oss har du ingen urett gjort,
men kong Edward.

Gå til min bror Richard.

Han lønner dere bedre for mitt liv
enn kongen for min død.

Der tar du feil.

- Din bror Richard hater deg.
- Nei, han elsker meg.

Gå til ham.
Fortell om dette, så vil han gråte.

Ja, møllestein, som han lærte oss.

Du lyver. Han er mild.

Ja, som snøvær i skuronna.

Richard ...!

Se så, nå har vi gjort
et heldig dagsverk.

Venner, hold den pakten
dere nå har sluttet.

Rivers og Hastings,
gi hverandre hånden.

Hastings, min sjel er fri for hat.

Min også, det lover jeg.

Elisabeth, du er ikke unntatt.
Hustru, gi ham hånden.

- La ham kysse din hånd.
- Her, Hastings.

Fyrstelige Buckingham, la meg finne
min lykke i å se dere vel forlikt.

Den dagen Buckingham
legger deg for hat, -

- da straffe Gud meg med hat hos
den hvis vennskap mest jeg ventet.

Når aller mest jeg trenger en venn,
og tror han er min venn, -

- da la ham være falsk og troløs.

- God morgen, Herre Konge.
- Richard.

- Og dronning.
- Jeg har gjort en god gjerning.

Gjort strid til fred
og hat til kjærlighet.

Fiendskap er min død.

Jeg hater det og ønsker vennskap
med hver ærlig mann.

Først ber jeg om fred med deg.

Jeg kjøper den med trofast tjeneste.

Og du,
min edle hertug av Buckingham, -

- hvis noe nag
har vært mellom oss.

Og du, lord Hastings.

Og du, kjære Rivers. Alle
som grunnløst har mistenkt meg.

Jeg kjenner ingen engelsk mann -

- mot hvem min sjel
har minste grann av nag -

- mer enn det barn
som ble født i natt.

Jeg takker Herren
for min ydmykhet.

Gid hver strid ble bilagt slik.

Herre Konge,
hør en bønn fra hjertet.

Ta din bror Clarence til nåde.

Tilbød jeg vennskap for dette?
Hvem vet ikke at hertugen er død?

Hvem vet ikke at han er død?
Hvem vet at han er?

Er Clarence død?
Ordren var tilbakekalt!

Men den stakkaren døde
på din første ordre.

Merkur på vinger fløy den frem.
En treg krøpling bar kontraordren.

Jeg frykter Guds rettferdighet
vil hjemsøke meg og deg, -

- og alle mine, og deres.

Rivers, få meg i seng.

Å, stakkars Clarence.

Det har man igjen for hastverk.

Så du ikke hvordan vår dronnings
brødefulle bror ble blek -

- så snart han hørte
at Clarence var død?

Men Gud vil hevne det.

Å, Clarence, min ulykkelige sønn.

Det kaller jeg en dårlig nyhet.
Ligger han til sengs?

Ja. Han har anstrengt
sin kongelige person for mye.

Hva slags mangel
på beherskelse er dette?

Edward, min mann, din sønn,
vår konge, er død.

At grenen kan gro
når treets rot er borte ...

At ikke løvet dør
når sevjen mangler ...?

Akk, jeg er mor
til alle disse sorger.

Gråt alle dine tårer over meg,
for jeg skal pleie dine sorger.

Elisabeth, la meg trøste.

Vi har alle grunn til å klage
ved vår klare stjernes nedgang.

Skjønt vi har endt vår høst
hos denne kongen, -

- skal vi begynne høsten
hos hans sønn.

Tenk nå som en kjærlig mor
på prinsen av Wales, din sønn.

La ham straks krone.

Han er nå din trøst.

Hent prinsen til London,
med et lite følge, for å bli kronet.

Hvorfor et lite følge?

Mer kan rive opp de nettopp
grodde sår av borgerkrigens hat.

Jeg håper kongen forsonte alle.

Hos meg er pakten
fast og ærlig ment.

Hos meg også,
og sikkert hos oss alle.

Jeg sier som hertugen at prinsen
bør hentes med et lite følge.

- Statsminister?
- Det samme sier jeg.

Da sier vi det.

Nå har en ond død knust to speil
av min manns fyrstelige trekk.

Nå har jeg bare igjen
et ruglet glass -

- der jeg med sorg
må se min egen skam.

Mor ...

Jeg ber ydmykt
om din velsignelse.

Gud trøste deg,
og gi ditt hjerte ydmykhet, -

- kjærlighet og godhet
og lydighet og ærlig troskap.

Amen. Og la meg dø
som riktig gammel mann.

Sånn ender en mors velsignelse.
Pussig at Hennes Nåde glemte det.

Riksforstander ...

Hvem som enn henter prinsen,
så skal iallfall ikke vi bli hjemme.

La oss skille jarlen av Rivers
fra prinsen.

Mitt annet jeg.

Jeg gleder meg inderlig
til å se den unge prinsen.

Han har vokst mye, håper jeg.

De sier onkel Richard
vokste så fort -

- at han gnagde skorper
etter to timer.

Din nesevise gutt.
Du er for frekk.

Elisabeth,
ikke vær sint på din sønn.

Små gryter har også ører.

Lord Stanley. Richmond.

Noe nytt?

Et budskap
det er leit å bringe.

Hvilket budskap?

Din bror, Rivers, er blitt myrdet.

Av hvem?

- Richmond.
- Richard ... og Buckingham.

Jeg ser undergangen
for min ætt.

Velkommen, kjære nevø.

Velkommen til din hovedstad.

Gid flere onkler kunne vært her.

Onklene du savner her
var slemme.

Du hørte deres sukkersøte ord,
men giften i hjertet så du ikke.

Gud fri deg fra dem
og denslags falske venner.

Gud verge meg mot falske venner,
men de var ikke slike.

Statsminister Hastings
vil ønske deg velkommen.

Catesby, var det ikke lett
å vinne Hastings for vår sak?

Å bringe denne edle hertug
til sete på vårt Englands trone?

Han støtter prinsen for farens skyld
og gjør ikke noe mot ham.

- Og Stanley? Erkebiskopen?
- De gjør i ett og alt som Hastings.

Be dem møte
for å drøfte kroningen.

Og spør deg for hos Hastings
og si oss hva hans hu står til.

Hils Hastings fra meg.
Fortell ham at Rivers blir årelatt.

- Onkel!
- Hva ønsker du, lille herre?

Jeg er bare liten som en ape,
så du skal bære meg på ryggen.

Onkel Richard?
Hvor skal vi bo til vår kroning?

Vil dere ha mitt råd, -

- så først noen dagers hvile i Tower,
Deres Nåde.

- I Tower får jeg ikke sove godt.
- Hva er du redd for?

Min onkel Clarences
vrede gjenferd.

Farmor sier
han ble myrdet der.

- Jeg frykter ingen døde onkler.
- Ingen levende heller, håper jeg!

Så klok så ung?
De lever ikke lenge, sier folk.

Vel, la dem hvile.

Hva gjør vi hvis vi merker
at Hastings ikke støtter planen vår?

Hogger av ham hodet.
Vi finner nok på noe.

Og når jeg først er konge, -

- skal du be meg
om jarledømmet Hereford -

- og alt min bror kong Edward
eide der.

- Det skal jeg minne Deres Nåde om.
- Da gir jeg det av gavmildt hjerte.

Kom, vi spiser middag.

Og så?

Min onkel drømte i natt
at villsvinet viste sine hoggtenner.

Han spør om du vil unngå
den fare han aner i sin sjel.

Gå tilbake til Stanley. Hils ham
at hans frykt er tom og uten grunn.

Og drømmene hans ...
Rart han er så uforstandig.

God morgen, Catesby.

Hils din onkel
at vi møtes i rådet.

Der kan han se
at villsvinet er snilt mot oss.

Catesby, hva nytt
i denne vaklevorne stat?

Ja, verden sjangler avsted,
Deres Nåde.

Den står nok aldri støtt på benene
før Richard bærer kongerikets krans.

- Kongerikets krans? Kronen, altså?
- Ja, min herre.

Jeg hogger fra min hals
min egen krone -

- før jeg ser Englands krone
så elendig feil plassert.

- Hastings?
- Hvor er villsvinspydet ditt?

Om to ukers tid har jeg ekspedert
mange som ikke aner det ennå.

Det er grusomt å dø uforberedt,
for de som ikke venter det.

- Erkebiskop, du er tidlig ute.
- Godt å se deg, statsminister.

Hva?
Søker du prestehjelp?

Din venn Rivers,
han trengte en prest.

- Hva er klokken?
- På slaget to.

Mine herrer, vi er samlet her
for å fastsette kroningen.

Få høre.
Når er den kongelige dagen?

- Er alt klart til kroningen?
- Javisst.

Hva tenker riksforstanderen?

- Du kjenner vel hans tanker best.
- Hverandres ansikt kjenner vi.

Han kjenner mine tanker like lite
som jeg kjenner dine.

Og jeg hans like lite
som Deres Nåde mine.

Hastings,
du og han er nærest venner.

Jeg har ikke spurt ham,
men foreslå en dag, edle herrer, -

- så stemmer jeg for hertugen.

God morgen, høye herrer.
Jeg sov for lenge.

Kom du ikke på stikkordet,
hadde Hastings spilt din rolle.

Det kunne ingen gjøre mer trygt.

Han kjenner meg
og er min gode venn.

Jeg ber dere alle ...

Si hva de fortjener
som pønsker på min død -

- og har svekket kroppen min
med sin fordømte heksekunst.

Jeg syns de fortjener å dø.

Så se ondskapen med egne øyne.

Se så forhekset jeg er.

Se.

Armen min er som en knekket kvist.
Visnet bort.

Det er dronning Elisabeth,
uhyret av en heks.

- Hvis hun har begått dette ...
- Hvis ?

Du som verner forbannede Elisabeth,
snakker du til meg om hvis ?!

Du er en forræder!
Hans hode skal av!

Jeg sverger ved St Paul at jeg ikke
spiser middag før jeg ser det.

Dere andre som er mine venner,
stå opp og følg meg!

Hertugen skal spise middag.

Han er ivrig etter å se hodet ditt.

Så glad var jeg i den mannen
at jeg må gråte.

Den slu forræderen
planla visst å drepe meg.

- Og riksforstanderen.
- Gjorde han?

Englands fred
tvang oss til å gjøre kort prosess.

Han fortjente visst å dø.

La meg forsikre at jeg skal forklare
et plikttro borgerskap -

- hvor rettferdig dere har handlet.

Buckingham.
Gå etter ham til rådhuset.

Og si noen ord om
at Edwards barn var uekte.

Og fremhold
Edwards forhatte vellyst, -

- som truet deres hushjelp,
døtre, koner!

Jeg skal spille taler -

- som om den gyldne lønn
jeg strider for var til meg selv.

Catesby!

Si fra at ingen, uansett hvem,
får komme inn til prinsene.

... han knapt hadde vasket
av sin hånd det blodet -

- som strømmet
fra min engel av en husbond.

Da jeg da så i Richards ansikt,
da ønsket jeg:

Forbannet være du. Gifter du deg,
må sorg slå din seng.

Det varte ikke lenge -

- før mitt kvinnehjerte var tåpelig
besnæret av hans honningord -

- og ble rammet av forbannelsen
jeg hadde uttalt selv.

Buckingham,
hva sier borgerne?

Nevnte du
at Edwards sønner ikke er ekte?

Og hvor grisk han var i ville lyster.
At han drev despoti om detaljer.

At det var tvil om hans egen byrd.
Din kunst i krig og kløkt i fred, -

- din gavmildhet
og dyd og ydmykhet.

Da talen gikk mot slutten ba jeg alle
som ville landet vel, rope:

Gud velsigne Richard,
Englands konge.

- Og gjorde de det?
- Nei. De sa ikke et ord.

Hva var det for stumme stubber?
Ville de ikke si noe?

- Borgermesteren og rådet kom.
- Spill at du er litt redd.

Ikke vær lett å overtale.

Se her, ta en bønnebok i hånden.

Spill jenterollen.
Si nei til alt, og ta imot.

- Ratcliffe.
- Vi får nok saken trygt i havn.

Du skal få se hva jeg kan.
Catesby.

Han ber deg komme igjen
i morgen eller dagen etter.

Han er der inne
med to lærde geistlige.

Hils ham at jeg, borgermesteren
og disse herrer vil rådslå med ham.

Jeg skal melde hva du sa.

Borgermester.
Richard er ikke kong Edward.

Han luner seg ikke i elskovsreder,
men mediterer med to lærde menn.

Han kneler i bønn
for å berike sin årvåkne sjel.

Heldige England, om en dydig mann
som han vil styre landet.

Gud forby
at Richard sier nei.

Det er jeg redd han gjør.

Han spør hvorfor dere samlet
så mange menn til møte.

Han er redd
dere ikke har godt i sinne.

Herregud!
Vi kommer i dyp fordragelighet!

Riksforstander?

Tilgi at vi forstyrrer deg i andakt.

Min herre,
du trenger ikke unnskylde deg.

Jeg er redd
jeg har begått en krenkelse ...

Vil Deres Nåde rette denne feilen?

Hvorfor lot man meg ellers leve
i et kristent land?

Du begår en feil når du nekter
å innta den kongelige tronen.

Vi ber deg av hjertet ta kongsnavn
i dette ditt land.

Ikke som riksforstander,
men som ætling av blodets rett, -

- med fødselsrett
til kongevelde: ditt!

Jeg skylder deg stor takk
for slikt dypt vennskap.

Men mine ringe evner byr meg avslå
den høye rang man ber meg bære.

Selv om ingen hindring
gjensto å få ryddet bort, -

- har jeg så stor
en fattigdom i ånden, -

- så mange, dype mangler
at jeg bør unnfly egen høyhet.

Gud skje takk,
man trenger meg ikke.

Vårt kongetre
har båret kongefrukt.

Sier du at prinsen av Wales
er sønn av din bror?

Det sier også vi,
men født før kongens bryllup.

Så motta da, min kongelige herre,
den verdighet vi her nå tilbyr deg.

Ja, gjør det, min herre.

- Ikke si nei til kjærlighetens bud.
- En frykt har grepet alles hjerter.

Jeg duger ikke
til stas og herlighet.

Da setter vi en annen på tronen.

Ikke ta det ille opp.
Jeg hverken kan eller vil gi etter.

Din brorsønn blir aldri konge.

Kom, borgere! Guds død!
Jeg trygler ikke mer!

- Ikke bann, kjære Buckingham.
- Rop ham tilbake. Ta imot kronen.

Vil du påtvinge meg
en verden av bekymringer?

- Rop ham tilbake.
- Hertug! Buckingham!

Jeg er ikke laget av sten.

Dere vil spenne skjebnens byrde
på min rygg.

Da må jeg tålmodig bære lasten.

For det vet Gud,
dere selv kan delvis se det, -

- hvor langt fra meg det står
å ønske dette.

Vil du løpe fra døden, så kryss havet
og lev langt fra Helvetes hånd.

Reis, kjære nevø,
fra dette slaktehuset.

Lenge leve kong Richard!

Brackenbury,
hvordan går det med prinsene?

Fint, Deres Høyhet. Men jeg kan
ikke la deg komme på besøk.

- Kongen har uttrykkelig forbudt det.
- Kongen?

- Jeg mener riksforstanderen.
- Herrens forstand berøve ham riket.

Jeg er deres mor.
Hvem vil skille meg fra dem?

Jeg er bundet av min ed.
Så tilgi meg.

Gå til Richard.
Måtte engler vokte deg.

Vent litt. Bli med
og kast enda et blikk på Tower.

Ha medynk, gamle stener,
med de vesle prinsene, -

- som en nidkjær sperret inne
bak deres murer.

En hard vugge for så søte små.

Du bistre barnepike,
vær snill med dem.

Så høyt, Buckingham,
har ved ditt råd og bistand -

- kong Richard kunnet ta sete.

Men skal vi eie denne glans
en dag -

- eller til evig tid,
og kunne nyte den?

Den stråler nå.
Gid den må vare evig.

Prinsene lever.
Tenk deg hva jeg mener.

Få høre, Deres Nåde.

- Jeg vil helst være konge.
- Og det er du.

Men prinsene lever.

Du var da slett ikke så tungnem før.
Må jeg si det rett ut?

To lausunger må dø,
og jeg vil det skal skje fort.

Hva sier du til det?

- Svar raskt og kort.
- Deres Nåde kan gjøre som du vil.

Jaså, nå er du iskald.

Ditt vennskap fryser.
Er du for at de skal dø?

Gi meg litt pusterom, Høyhet,
før jeg bestemmer meg.

Buckingham vil sikte høyt,
og ser seg for.

Han har holdt tritt med meg til nå,
og nå vil han ta en pust i bakken?

Han får vel det, da.

Lord Stanley?

- Deres Høyhet.
- Hva nytt?

Jeg hører at erkebiskopen
har reist til Richmond i Frankrike.

Richmond akter
å ekte unge Elisabeth.

Min bror Edwards datter. Han ekter
og akter å ta fra meg kronen.

Richmond er din nevø.
Ta deg av det.

Catesby!

Sett ut rykte om at Anne,
min hustru, er farlig syk.

Står du og drømmer? Fortell alle
at Anne er syk og døden nær.

Tyrell.

Nå må jeg ekte unge Elisabeth.
Ellers står mitt rike på tynt glass.

Først drepe brødrene,
så ekte henne.

Tyrell.

Tør du drepe en av mine venner?

Befal.
Men heller dreper jeg to fiender.

Nettopp, der sa du det.
To dødsens fiender.

Tyrell.

Jeg mener de bastardene i Tower.

Si at det er gjort,
så skal jeg like deg for det.

Det er gjort ...

... Deres Høyhet.

Deres Nåde,
jeg krever jarledømmet Hereford, -

- som du lovte jeg fikk eie.

Å, la det ligge. Erkebiskopen
har flyktet til Richmond.

Jeg hørte nyheten.

Hva svarer Deres Høyhet
på mitt krav?

Det ble spådd at Richmond
skal bli konge. Kanskje, kanskje.

- Det jarledømmet som du lovte ...
- Richmond.

- Deres Høyhet ...
- Ja ... Hva er klokken?

Jeg drister meg til
å minne Deres Høyhet på det løftet.

Javel, men hva er klokken?

- På slaget ti.
- Vel, så la den slå.

La den slå?

Du tikker og slår vekk alt jeg tenker
med tiggingen din.

- Jeg er ikke i gavehumør i dag.
- Bare si om du vil eller ikke.

Slutt å mase!
Jeg er ikke i humør!

Ikke engang en time i hans seng har
jeg fått nyte søvnens gyldne dugg.

Jeg blir alltid vekket
av hans engstelige drømmer.

Dessuten hater han meg ...

... og vil sikkert
rydde meg av veien snart.

La meg tenke på Hastings,
og reise.

Kjære Tyrell.
Blir jeg glad av det du melder?

- Det er gjort, Deres Nåde.
- Men så du dem døde?

- Og begravet?
- Ja, Deres Høyhet.

Min gode Tyrell.

Kom til meg, Tyrell, snart.
Men etter maten.

Da skal du fortelle
hvordan de døde.

Tenk på
hva godt jeg kan gjøre for deg.

Du skal få det du begjærer.

Edwards sønner
sover i Abrahams favn.

Og Anne ...

Min hustru
skal si god natt til verden.

En farlig vei.

Men frem i blod så langt jeg fór
at synd må gå i syndens spor.

Og tårer av medlidenhet
fins ikke i mitt øye.

- Deres Høyhet.
- Ratcliffe.

En veldig flåte seiler sør i landet.
De sier Richmond er dens admiral.

Buckingham har flyktet
for å motta ham.

Best svar kan vi gi samme dag
som sviker samler seg til slag.

Er du min sønn?

Ja, takket være Gud,
min far og deg selv.

Din padde! Hvor er prinsene?
Og din hustru?

Mor, jeg har arvet
et trekk etter deg:

Jeg misliker alle
som anklager meg.

- La meg snakke!
- Vær kort, min tid er knapp.

Å, jeg ventet da på deg,
i smerte, angst og nød.

- Men så kom jeg, deg til trøst.
- Du kom og ble mitt helvete.

Tverr og trassig i barneår.
Vill og rasende tidlig vår.

Din første ungdom
var dristig og modig.

Som mann var du stolt,
falsk, listig og blodig.

Nevne bare en gang
ditt selskap har gledet meg!

Nei, la meg snakke.
Så skal jeg aldri mer si noe til deg.

Min mørkeste forbannelse
blir med deg i krig.

Nå er min bønn
for Richmond våpendrager.

For blodig er din ferd,
og blodig ender dine dager.

Skam har fulgt ditt liv,
og i døden deg ledsager.

Jeg reiser til Frankrike.
Nå skal du ikke være målløs mer.

Du er en skygge av det du var,
et blaff, en dronning på liksom.

Hvor er din husbond nå?
Hvor er din bror? Dine to sønner?

Hva er din glede?

Hvem bøyer kne og sier:
Vår dronning leve ?

Hvor er nå de stormenn
som smigret deg?

Hvor er den tette stimen
som svermet om deg?

Lær meg å forbanne mine fiender.

Forsak søvn om natten,
øv faste om dagen.

Tenk at dine barn
var dobbelt så skjønne.

Og han som drepte dem
dobbelt så grim!

Du slavesjel!
Si hvor mine barn er?

Hvor er min bror Rivers,
og din bror Clarence?

Hvor er lord Hastings?

Elisabeth,
jeg har noen ord å si deg.

Jeg har ikke flere kongesønner
du kan drepe.

Du har en datter. Elisabeth.

Må hun dø for din skyld?

- La henne leve.
- Kongeblodet trygger hennes liv.

Den tryggheten
ble hennes brødres død.

Du snakker
som om jeg myrdet prinsene.

Morderkniven
var sløv og slitt -

- før brynt på ditt hjerte av stein
den ga mine lam et dødelig snitt.

Jeg vil deg langt mer vel
enn jeg har gjort deg vondt.

Hvilken høyhet, verdighet og ære
kan du vel skjenke et av mine barn?

Alt jeg eier.
Ja, meg selv, det hele -

- skjenker jeg i gave
til et av dine barn.

Vær kort, så ikke talen om din godhet
varer lenger enn din godhet selv.

Nåvel.
Av hjertet elsker jeg din datter.

Og hun skal bli Englands dronning.

Hva? Du ...?

Hva syns du om det?

- Hvordan kan du beile til henne?
- Det skal du lære meg.

- Vil du lære av meg ...?
- Hjertens gjerne.

Send hennes brødres morder
med to blodstenkte hjerter.

Da blir hun rørt til tårer.

Erobrer ikke dette henne,
så skriv et brev om -

- all edel dåd du øvde. Skriv at du
myrdet onkel Clarence og Rivers.

Og for hennes skyld ble kvitt
hennes snille tante Anne så fort.

Du spotter.
Jeg kan ikke vinne din datter slik.

Det er eneste måten,
om ikke du kan skifte skikkelse -

- og ikke lenger er Richard.

Og sett at jeg gjorde alt det
av kjærlighet?

Hun har bare ett valg: å hate deg.

Det som er gjort
kan vi ikke endre.

Vi mennesker kan jo ofte
handle litt hodeløst.

Har jeg berøvet dine sønner riket, -

- skjenker jeg det som bot
til din datter.

For andre gang
blir du kongemor.

Hva?
Vi har mange glade dager igjen.

De klare tårene du har grått
skal komme igjen, -

- forvandlet til Østens perler.

Gå da, mor, til din datter.

Få hennes ungdoms blygsel
frempå utfra din erfaring.

Lær prinsessen om gledene
ved ekteskapets søte, stille timer.

Og når mine tropper
har tuktet den usle opprøreren -

- Richmond, og blaute Buckingham,
kommer jeg med seierskransen -

- og fører din datter
til en seierherres seng.

Hva er vel best å si?

Si hun skal bli
en mektig dronning.

Og gråte ved det navnet,
som sin mor?

- Si jeg vil elske henne evig.
- Hvor lenge varer hennes dyre liv?

- Så lenge himmel og natur det vil.
- Så lenge helvete og Richard vil!

- Du tenker for grunt og fort.
- Nei, min tanke er for dyp og død.

- Som døde barn i dype graver.
- Ikke slå den strengen.

Jeg slår den strengen
til hjertebånd brister!

Jeg vet
at Richmond akter å gifte seg.

Hun er all min lykke.
Og din.

Mister jeg henne, venter det meg,
dere, henne, landet og mangen sjel -

- død, undergang, elendighet og fall,
som vi bare kan unngå med dette.

Tal du hos henne
min kjærlighets sak.

Berett hva jeg vil bli ...

... og ikke hva jeg var.

Skal jeg la djevelen friste meg?

Javisst, når djevelen
frister deg til noe godt.

Men du har myrdet mine barn.

Så jeg befrukter din datters skjød,
og i dette bol av krydderier -

- vil barn formere seg.

Skal jeg vinne deg
min datters hjerte?

Og gjør samtidig
moren hennes lykkelig.

Skriv til meg om noen dager,
og la meg vise deg hva hun syns.

Gi henne dette elskovskyss
fra meg.

Farvel.

Føyelige tåpe ...

Ustadige og grunne kvinne!

Lord Stanley!
Hva slags nytt har du å melde?

Ikke så bra, Deres Nåde.
Men ikke så verst heller.

Å gid. En gåte. Hverken godt
eller dårlig. Igjen: Hva nytt?

- Richmond er på havet.
- Gid havet var på ham!

- Hva gjør han?
- Jeg vet det ikke.

- Jeg bare antar.
- Og hva antar du?

Egget av Buckingham kommer han
til England for å kreve kronen.

Er tronen ledig? Er kongen død?

Du svikter meg og flykter til ham,
er jeg redd.

Falsk har jeg aldri vært,
og blir det aldri.

Så gå, skaff folk. Men la din sønn,
unge George, bli her.

Pass på at hjertet ditt står fast.

For ellers kan hans hode
bli for tung en last.

- Høye konge, hertug Buckingham ...
- Ta den, til jeg får bedre nytt!

Hertugen av Buckingham
er tatt til fange.

Å, om forlatelse ...!

Richmond har landet
med en mektig fransk hær.

La oss møte ham.

Mens vi snakker kunne jo
et kongeslag bli vunnet eller tapt.

Tyrell! Gi ordre om
å ta med Buckingham.

Velkommen.

- Brackenbury.
- Richmond.

Ha hell og seier på din hjelm,
kjære nevø.

Dronningen sa ja
til å la meg ekte Elisabeth.

England fryder seg.
Min gode lord Stanley. Brackenbury.

Gjør klar til kamp i morgen,
meget tidlig.

Men jeg tør ikke støtte deg
for åpent.

Han tok din fetter George
i varetekt.

Usle, forbannede svin
av en tronrøver.

Hans venner vil heller følge deg.

Han har ingen venner.

Vil ikke kongen
la meg snakke med ham?

- Nei, gode herre.
- Gjorde jeg ham til konge for dette?

Tyrell, hvorfor så dyster?

Mitt hjerte er ti ganger lettere
enn blikket.

- Hva kan klokken være?
- Middagstid.

Jeg spiser ikke i kveld.
Hva er opprørshærens styrke?

- Seks eller syv tusen.
- Tre ganger flere har vår hær.

Og kongens navn
er et tårn av styrke, bare det.

- Catesby!
- Deres Høyhet.

Be Stanley møte med sin hær
i morgen før dagen tar fatt.

Ellers går hans sønn George
ned i en bekmørk hule av evig natt.

- Gå nå.
- Det gjør jeg.

Og stå opp med lerken i morgen,
min gode Tyrell.

Deres Høyhet.

Gå.

Herre,
la Richmond og Elisabeth -

- forene seg ved himmelens forsyn.

La deres slekt,
hvis det er himmelens vilje, -

- skjenke vårt land
en mild, livsalig fred.

Herre, du hvis våpendrager
jeg skal være.

Se med nådig blikk
på mine styrker.

Gi dem din vredes
skarpe jern i hånd, -

- slik at din seier
blir vår pris til deg.

Om jeg sover eller våker ...

... vær mitt vern.

Er du min sønn? Din padde!

Richard,
du gjør meg skjendig urett!

Du smitter mine øyne!

For lenge har jeg tålt bebreidelser
og bitter hån fra deg!

For jeg er liten
som en ape ...

Hvor er mine barn?!

Jeg bare drømte.

Feige samvittighet.

Men hva er jeg redd for?
Her er jo ingen andre.

Richard er glad i Richard.

Og det vil si at jeg er jeg.

Er det en morder her?

Nei. Jo ...

Jo, jeg. Jeg elsker jo meg selv.
Og hvorfor?

For gode gjerninger
gjort mot meg selv?

Å nei, heller hater jeg meg.

For onde gjerninger
jeg selv har begått.

Jeg er en skurk.

Nei, løgn, det er jeg ikke.
Tåpe, snakk pent om deg selv.

Dåre, så du vil smigre deg selv?
Min samvittighet har tusen tunger.

Og alle sammen
roper jeg er skurk.

Jeg må fortvile.

Det er ingen skapning
som elsker meg.

Og hvis jeg dør, har ingen sjel
medlidenhet med meg.

- Min konge ...
- Ratcliffe.

- Er alle våre venner trofaste?
- Ja, sikkert.

- Ratcliffe, jeg er redd, så redd.
- Nei, min herre.

Ikke vær redd for skygger.

Hvordan har du sovet, min herre?

Så søt en søvn, -

- så lykkelige drømmer som
noensinne falt på et søvnig hode.

Samvittighet
er et ord bare kujoner bruker.

Husk hvem dere møter.
Løsgjengere, pakk og rømte menn.

Hvem er deres leder?
En pysete svekling.

Skal noen slå oss,
må de være mannfolk.

Pisk lasaronene
hjem over havet.

Skal de nyte vårt land,
ligge med våre hustruer -

- og skjende våre døtre?

- Er lord Stanley her med hæren?
- Deres Høyhet, han nekter å komme.

Så av med hodet til George,
hans sønn.

Stanley ...!

Deres Høyhet! Deres Høyhet!

En hest! En hest!
Mitt kongerike for en hest!

Tyrell, til unnsetning.

Flykt, herre.
Jeg skaffer deg en hest.

Flykte? Trell!

Richard!

Nei!

Vi kaster oss uti ...!

Og stenger de himmelen for min ånd,
så heller til Helvete, hånd i hånd!

Oversettelse: Tron Furu
Scandinavian Text Service 2017